You are not logged in [login] | [register]
RSS MAD is both an RSS feed archive and online feed reader.
You can browse our categories, search for a feed, or if you already have a URL, use our online feed reader.
Simply start browsing the site, and if you find some feeds you like, register to view them on your own personalized page!
you are here: home » blogs (personal) » general
Searching 177034 articles in 8938 feeds.
Do you like RSS MAD? Why not spread the news and tell a friend about it - it's as easy as filling out this form!
added: Mon, 05th December 2005 | 272 views | 1x in favourites
feed url: http://pikemotsamtiden.blogspot.com/atom.xml
Jeg tar av meg føttene da jeg kommer inn. Tar av meg føttene som om de var et par sko, og nå er jeg er inne og skal hvile føttene. I det hendene mine kjenner på føttene som jeg legger til side føler jeg et sterkt ubehag fordi jeg kun føler føttene utenfra. Det er den samme følelsen som da jeg tar på en arm eller fot som sover. Det minner om lammelse. Jeg ser at du har for mange klokker på armene
Eva leser avisen, og Ask lager mat. Eva lærte Ask å lage mat slik at hun kunne lese avisen isteden. Eva skrur sammen hyller, fester gardinstenger og redder heimen fra triste IKEA-derpå stunder, mens Ask vasker klær i vaskekjelleren. Eva lærte Ask å vaske klær, siden han ikke aktet å agere husets handyman. HandyEva må til pers noen ganger i året, mens rene klær er påkrevd hver uke. Forøvrig henger
Da jeg fant følgende sms i utboksen til mobilen etter helgen, innså jeg at jeg for så vidt hadde gjort de fleste en tjeneste da jeg oppga helgefylla for noen år siden: "Jg har kragla m laa og fen skotte kjòper drinker til mg. Du kan jo komme hit hvis du har noe å k6mme m"
Du slipper ikke inn her lenger. Du er ikke han Du er ikke han Du er ikke han som jeg elsket. Jeg har sendt deg hjem så du kan møte deg selv og forstå det jeg forstod altfor tidlig. Snart er jeg fri. Og jeg kler lengselen din bedre.
Hva du kan gjøre mot pelsdyroppdrett!
Det er den første helgen hvor jeg ikke er utslitt av historiene. Høsten nærmer seg vinteren, og ute blåser vinden veldig og uimotsigelig. Vinden herjer energisk utenfor vinduene til det gamle tømmerhuset, og noen ganger roper den fra peisen. Regnet maler seg nedover stuevinduene, og kvelden er mørk. Jeg ser naboens vimpel med det norske flagget svaie foran det nakne treet som jeg alltid stanser
Jeg danser glassdansen og min elskede kan aldri se meg i øynene Jeg danser glassdansen for min elskede bor bak glasset Noen ganger da jeg var farget sterkt sort farget sterkt rødt slo jeg hånden gjennom glasset og i et lite øyeblikk steg min elskede gjennom glasset og nådde meg da danset vi den mørkrøde dansen som etterlot glasskår i huden min og en ny hinne av glass la
Soverommet er kjølig av kald vinterluft. Langt bortefra kommer lyden av biler og en fabrikkvifte som durer lik regn. Jeg ligger naken i dobbeltsengen hans. Kroppen min kjøles av den kalde vinterluften. Vi snakker fortsatt. Han hutrer og legger seg nærmere meg. Lukter Wella. Den nakne kroppen hans møter den nakne kroppen min. Forsiktig. Huden hans er ru. Han holder rundt meg. Slanke vakre armer.
Dette er bare skrift, sier jeg. Da det første forholdet var over kjøpte jeg en skinninnbundet dagbok. Etter å ha skrevet den siste siden, lukket jeg dagboken og så overrasket på meg selv. Noen dager senere var det slutt. Nå har jeg kjøpt en rød notatbok. Jeg skriver ikke om deg, har jeg sagt i mange år. Jeg vil ikke skrive om deg. Jeg skriver bare om det som er over, sier jeg. Også en kveld
Mannen som sitter foran meg gråter ikke. Han trekker opp genseren og viser meg et arr som skrår seg fra øverst på brystkassen og ned til høyre hofteben. Somalisk gutt skutt på Quislings fødselsdag. For fem timer siden hentet jeg han i resepsjonen og hilste på han for første gang. Så draget av skepsis i de slitne øynene hans da han så på meg. Draget som var fraværende da han hilste på den mannlige
I går da jeg satt i taxien på vei til flyplassen i Gdansk hørte jeg plutselig en fantastisk fin sang. Etter berta som hadde sunget om den fine rumpa til en kar, og etter den fjollete diskopoloen, sang en mektig dame seg til venns med meg. Og just nu, da jeg skåler i polsk Zubrowka for første gang på ti år, fant jeg sangen! Oh Laura- Release me
Da jeg ser den georgiske mannen som gråter over sin døde bror på forsiden av dagens Aftenposten, tenker jeg på episoden i "De krenkede" hvor Åsne Seierstad blir svar skyldig på toget et sted mellom Uljanov og Moskva. Stemningen i togkupéen er brått blitt besk etter at Seierstad har fortalt at hun jobber med en bok som handler om de som er blitt ødelagt av krigen mellom Russland og Tsjetsjenia. "
Jeg tenker på den andre moren min i den nedslitte villaen. Dårlige somrer, sa hun. Den gangen. Dårlige somrer har vi hatt nok av!, med slepen østfolddialekt. Jeg satt ved kjøkkenbordet hennes og drakk te. Hun bøyde seg ned mot stekeovnen, og tok ut de nystekte ostesmørbrødene. Jeg var kanskje 17, eller var jeg blitt 20? Min venninne den Rasende hadde forlatt heimen, og på kjøkkenet var det moren
Savn er skritt etter skritt bakover til et sted bortenfor virkeligheten jeg er blitt tildelt. Savn er de gjennomvåte joggeskoene mine som går gjennom regnværet, og kroppen som er likgyldig materie rundt det sorte hullet mellom halsen og magen. Savn er den uoppredde dobbeltsengen hvor jeg sover etter jobb sover fredagskvelden sover hele helgen sover tomheten som har bygd en forlatt borg i et
For tiden er undertegnede opptatt med å gjenlese Balkan-historie, fordype seg i Tsjetsjenia og oppdateres på Aserbajdsjan og Usbekistan-men innen raganarok, rakk jeg å levere nok en spalte til nyeste nummer av Fett som er i salg nå.Så mens jeg stikker oppstoppernesa langt ned i post-sovjetisk krig, konflikt og annen faenskap, og ymse kvinner og menn debatterer Dameblader, kan jo du heller plaske
De har så merkelig aksent, sier den gamle mannen og ser på meg med lun varme. Det er fordi jeg kommer fra Norge, sier jeg. Kommer De fra Norge? spør den gamle mannen. Men De er så mørk. Ja, sier jeg. Min mor var mørk, sier den gamle mannen. Jeg forstår ikke hvorfor jeg har slike blekblå øyne. De er fra Norge? Men De har meget mørke øyne, sier den gamle mannen og lener seg forsiktig fremover mot
- Du skinner, vet du det? spurte hun. - Jeg vet at jeg er lykkelig, svarte jeg og så ut gjennom togvinduet og på de polske jordene. Det gamle toget hadde en høylytt takt som dunket behagelig i bakgrunnen. Dunkedunkedunke dunk. Dunkedunkedunke dunk. Dunkedunkedunke dunk. Senere skulle jeg fortelle han at jeg elsket å kjøre tog. At hver gang jeg kjente uroen begynne å raspe innenfra satte jeg meg
Hoho, litt A-ha på 17.mai!
Det er slik at jeg tenker på å forlate deg. Igjen. Hver morgen, hver dag, hver kveld og da jeg ikke sover om natten tenker jeg på å forlate deg. Noen ganger begynner det å bruse vilt i brystet mitt og jeg står på broen og ser ned på fossen og kjenner at jeg. kan. bli. fri. igjen. Å! Jeg kan fri meg fra deg! Å! Jeg kan leve slik jeg hadde planlagt å leve! Slik jeg levde! Lenge før jeg møtte deg.
Hver gang spør de begeistret om foreldrene mine er polske, om jeg har polsk familie, og jeg sier nei. Nei, til den fremmede kvinnen som også venter på trikken. Nei, til den unge drosjesjåføren med det åpne ansiktet. Nei, til mannen som sitter ovenfor meg i togkupeen. Og fortsetter å snakke på gebrokkent polsk. Neste gang skal jeg svare, ja. Ja, jeg har polsk familie! Ja, jeg har faktisk både
Anna Ternheim- Lovers Dream (2007)
PJ Harvey- The Dancer (1995)
Hun er på jobb, og jeg ligger på sofaen og tenker. Plutselig føler jeg han. Det er den besynderlige tilstedeværelsen av et menneske som sitter et helt annet sted og også føler deg. Akkurat nå. Dette er øyeblikket, tenker jeg. Nå! Jeg plukker mobilen opp fra bordet, legger meg godt til rette i sofaen og skriver: Det er fullstendig forvirrende å være tilbake i Polen. Hodet mitt er i ferd med å
» more
» more
Is RSS MAD missing something? Tell us about new feeds here.